John Sirevåg:
Det krible i skrotten
Eg må på fototur
Thomas blir med
Turen går te Forsand, Øvre
Espedal
Se lyse i fjedle seie
eg, me må opp der
Opp der, e du heilt
galen seie Thomas
ska me ikkje heller gå
innøve lysløypå .
Nei lysløypå e for
pingle
det e for byasa så ska
visa de dyre kondomdressane
me ska opp, rett
oppøve, te lyse.
Me ska gå der det aldri
har våre folk før
Det blir akkurat så
fysste ma’en på månen.
Bare kall meg Armstrong,
så kan du Thomas vera Armstrong junior.
Me hive sekkane på
ryggen,
Fotoutstyret e
skuddklar på magen
Me ska opp i lyse, opp
te toppen av Fossaknuten, 935 meter øve have.
Halvveis oppe i
fjellveggen kjenn eg litt melkesyra, det e bare herligt
Eg kjenne den
topptrente kroppen min fungere,
Thomas henge litt itte,
går det bra robe eg.
Magalaust svar an,
Kæ magalaust, må du på
do nå? Koffor gjekk du ikkje før me reiste, eg kjenne atte eg blei litt
irriterte.
Nei, stønne Thomas eg
meine det e kjekt dette.
Me sette osse å tar en
pause
Da kommer to ørner
seilane i loftå, ørn robe eg, ei te
Eg opp me apparatet å
knipse i vei
For en naturopplevelse
seie eg te Thomas,
To levande ørne komme
seilane i mot oss,
Det hadde du ikkje
opplevd hadde du såde heima å glodd på fjernsyne.
Nei det e sant seie
Thomas men eg syns de ørnene dine ligna på to kråge.
Ikkje ødelegg
naturopplevelsen min sa eg før eg tok meg en neve snø å klatra videre.
Me nærme osse toppen,
me vasse i nysnø, å kaldt e det
det svir i pusten, å det e passe vondt i skrotten, men opp ska
me.
På toppen sette me oss,
Brekke av nogen greine av
ett grantre,
Rive någe bark av ei
bjørk, å fyre opp båle
Finne fram han
kaffi-Lars, hive noge snø oppi
Nå blir det snart
kaffi.
Dette e akkurat så Lars
Monsen på tur seie eg.
Bare kall meg Monsen,
så kan du Thomas vera Monsen junior.
Men eg va nettopp
Armstrong junior seie Thomas.
Eg kjende atte eg blei
litt irriterte, så eg svart an
Har du gått heilt her
opp for å krangla.
Itte ei brøskjeva og
enn kaffiskvett gjekk me øve på andra siå.
Å der va DET LYSE, nå
va det bare å lufta kamera å begynna.
Klikk, klikk, klikk,
heilt vilt, sama kor eg såg så va der motiv.
Tiå gjekk fort, det blei
solnedgang, snøen blei rødfarga.
Klikk, klikk, klikk, eg
klarte ikkje å stoppa.
Thomas begynte å bli
bekymra, må me ikkje gå nå før det blir mørkt.
Eg va enige, me måtte
ner fjellveggen før det blei seine kvelden.
Me begynte nerstigningå
i skumringå,
måtte vera forsiktige,
Thomas har brokke arma å bein før.
Det va meste bare
tongare å gå ner, kjende det i lårå.
Nå va eg glae for adle
timane eg har trent opp i gjønå årå.
Att eg har lårmuskla så
enn nederlandske skjøydeløbar.
Det blei enn skikkelige
fjelltur
Det va gått atte me velde
den dagen, ittesi har det pissregna.
Som dokke forstår så
sitte eg nå å skrive om denne flotte, men knallharde opplevelsen.
Sjøl eg Villmarkens
sønn å sønnen hans, syns dette va en tøffe tur.
Det va enn tur for
Armstrong, Monsen og Sirevågane.
Eg sitte her å kjenne atte
gangsparen e på vei.
Eg verke i lårå, det kjennes
meste ut te atte eg har fått bekkenløysning.
Thomas komme innom å
lese
Haaaaaaallo pappa seie
han, du tog jo de bildene fra bilvinduet.
Eg kjenne atte eg
begynne å bli irriterte, Ja, Ja, Ja svare eg, men du trenge vel ikkje sei det
te någen.