DET KRIBLE I SKROTTEN

John Sirevåg:

 

Det e romjul å ferie

Det krible i skrotten

Eg  må på fototur

Thomas blir med

Turen går te Forsand, Øvre Espedal

Se lyse i fjedle seie eg, me må opp der

Opp der, e du heilt galen seie Thomas

ska me ikkje heller gå innøve lysløypå .

Nei lysløypå e for pingle

det e for byasa så ska visa de dyre kondomdressane

me ska opp, rett oppøve, te lyse.

Me ska gå der det aldri har våre folk før

Det blir akkurat så fysste ma’en på månen.

Bare kall meg Armstrong, så kan du Thomas vera Armstrong junior.

 

Me hive sekkane på ryggen,

Fotoutstyret e skuddklar på magen

Me ska opp i lyse, opp te toppen av Fossaknuten, 935 meter øve have.

Halvveis oppe i fjellveggen kjenn eg litt melkesyra, det e bare herligt

Eg kjenne den topptrente kroppen min fungere,

Thomas henge litt itte, går det bra robe eg.

Magalaust svar an,

Kæ magalaust, må du på do nå? Koffor gjekk du ikkje før me reiste, eg kjenne atte eg blei litt irriterte.

Nei, stønne Thomas eg meine det e kjekt dette.

 

Me sette osse å tar en pause

Da kommer to ørner seilane i loftå, ørn robe eg, ei te

Eg opp me apparatet å knipse i vei

For en naturopplevelse seie eg te Thomas,

To levande ørne komme seilane i mot oss,

Det hadde du ikkje opplevd hadde du såde heima å glodd på fjernsyne.

Nei det e sant seie Thomas men eg syns de ørnene dine ligna på to kråge.

Ikkje ødelegg naturopplevelsen min sa eg før eg tok meg en neve snø å klatra videre.

 

Me nærme osse toppen,

me vasse i nysnø, å kaldt e det

det svir i pusten,  å det e passe vondt i skrotten, men opp ska me.

På toppen sette me oss,

Brekke av nogen greine av ett grantre,

Rive någe bark av ei bjørk, å fyre opp båle

Finne fram han kaffi-Lars, hive noge snø oppi

Nå blir det snart kaffi.

Dette e akkurat så Lars Monsen på tur seie eg.

Bare kall meg Monsen, så kan du Thomas vera Monsen junior.

Men eg va nettopp Armstrong junior seie Thomas.

Eg kjende atte eg blei litt irriterte, så eg svart an

Har du gått heilt her opp for å krangla.

 

Itte ei brøskjeva og enn kaffiskvett gjekk me øve på andra siå.

Å der va DET LYSE, nå va det bare å lufta kamera å begynna.

Klikk, klikk, klikk, heilt vilt, sama kor eg såg så va der motiv.

Tiå gjekk fort, det blei solnedgang, snøen blei rødfarga.

Klikk, klikk, klikk, eg klarte ikkje å stoppa.

Thomas begynte å bli bekymra, må me ikkje gå nå før det blir mørkt.

Eg va enige, me måtte ner fjellveggen før det blei seine kvelden.

Me begynte nerstigningå i skumringå,

måtte vera forsiktige, Thomas har brokke arma å bein før.

Det va meste bare tongare å gå ner, kjende det i lårå.

Nå va eg glae for adle timane eg har trent opp i gjønå årå.

Att eg har lårmuskla så enn nederlandske skjøydeløbar.

 

 Ja då e me heima igjen.

Det blei enn skikkelige fjelltur

Det va gått atte me velde den dagen, ittesi har det pissregna.

Som dokke forstår så sitte eg nå å skrive om denne flotte, men knallharde opplevelsen.

Sjøl eg Villmarkens sønn å sønnen hans, syns dette va en tøffe tur.

Det va enn tur for Armstrong, Monsen og  Sirevågane.

Eg sitte her å kjenne atte gangsparen e på vei.

Eg verke i lårå, det kjennes meste ut te atte eg har fått bekkenløysning.

 

Thomas komme innom å lese

Haaaaaaallo pappa seie han, du tog jo de bildene fra bilvinduet.

Eg kjenne atte eg begynne å bli irriterte, Ja, Ja, Ja svare eg, men du trenge vel ikkje sei det te någen.