Mekanisk

Erik Sundland

I går kveld brukte jeg en times tid og så gjennom ca. 3000 bilder på et nettsted hvor det legges ut bilder tatt med blits/studiobelysning. Jeg samler inn grunnlagsmateriale til en bok jeg forhåpentligvis får gitt ut en gang langt inn i framtida.. :-)

Hva så jeg?
Ingenting! og Mye!

Jeg fant ca. 2000 bilder med perfekt belysning, metallisk (fantastisk) lys. Jeg fant radbrukne modeller med seksualiserte poseringer og kalde, uttrykksløse ansikter. Jeg fant bilder som sikkert fungerer bra i modellers porteføljer, og som burde forbli i lukkede porteføljebøker.


Hva husker jeg?
Ett eneste bilde.

Blant de 3000 bildene, fant jeg et teknisk dårlig bilde av en overvektig modell, en modell som var tydelig ukomfortabel med å bli fotografert, en modell som viste følelsen av dette, og som det var umulig å radbrekke. Paradoksalt nok, var dette det eneste bildet hvor jeg kunne se virkelige menneskelige følelser.


Hvorfor er det slik?
"The easy way out".

Dagens kamera- og blitsteknologi gjør det mulig å relativt enkelt produsere bilder med en teknisk kvalitet som er "fantastisk". Er dette ensbetydende med at bildene har godt innhold? NEI!!
Etteraper vi fotografer reklamebilder vi ser? JA!!  Jeg kan for eksempel huske når Microshit lanserte sitt Windows 95 med sine blasse, hvite skyer mot blå himmel. I årene som fulgte, fant vi tusner på tusner av nettsteder med... (spent?)........hvite skyer mot blå bakgrunn. De siste åra har vi sett en trend hvor "utvaskede" bilder brukes i stort monn. Tusner av fotografer bruker ukritisk en slik teknikk. Hvorfor? "The easy way out" ...  vi gjør som alle andre.


Hva er et godt bilde?
Det overlater jeg til filosofene å svare på, og gjør heller ikke krav på å fortelle til andre

De siste årene har Tone (daglig leder her hjemme ;-) ) og jeg tatt tusner av barne-, konfirmasjons-, portrett- og bryllupsbilder. Vi har tatt bilder med perfekt belysning. Vi har tatt bilder med mindre heldig belysning. Uten unntak; De fleste bildene uten et mennskelig uttrykk eller en form for samspill med fotografen(e), har gått i søpla. - Skal jeg være ærlig,... det er svært mange. I bildene vi har levert fra oss, har vi forsøkt å vise de små øyeblikkene hvor "modellene" kommuniserer noe menneskelig.


Konklusjon?
Det er sikkert like mange synspunkter på hva som kjennetegner gode bilder, som det er fotografer!

Med bakgrunn fra utdanning innen "Kommunikasjon/reklame", har jeg fremdeles noen bruddstykker/regler jeg løselig husker jeg skulle bruke når budskap skulle utformes.. :-)

Hva skal du si?
Til Hvem skal du si det?
Hvordan skal du si det (virkemidler)?
Hvilken effekt ønsker du oppnådd?

Som jeg sa over: "Blant de 3000 bildene, fant jeg et teknisk dårlig bilde av en overvektig modell, en modell som var tydelig ukomfortabel med å bli fotografert, en modell som viste følelsen av dette, og som det var umulig å radbrekke. Paradoksalt nok, var dette det eneste bildet hvor jeg kunne se virkelige menneskelige følelser".

Gode bilder handler ikke om teknikk. I løpet av de siste par åra, har jeg sett et premiert bilde som er tatt i tett snødrev og i en begravelse. Har jeg sett bedre bilder? Ja. Har jeg sett bedre teknikk? Ja.
Hvorfor husker jeg bildet?  FORDI DET FORMIDLER ET BUDSKAP OG IKKE TEKNIKK!


Av og til tror jeg de fleste av oss burde sette oss ned og tenke litt gjennom dette. Jeg vet at jeg selv gjør det alt for sjelden!!