torsdag 14. februar 2013

"Set yourself a project"

Erik Sundland

For noen år siden, gjorde jeg meg noen tanker om oppmerksomhet, og hva vi mennesker oppfatter når vi ser. Ta en kikk?

Set yourself a project

Diverse/siste nyttPosted by Erik Sundland 26 Jan, 2009 23:43:14
For en tid tilbake fant jeg følgende betraktning i bladet Digital Camera World.
Artikkelen fokuserer på en måte å tenke på som kan være en inspirasjon?

SET YOURSELF A PROJECT

Digital Camera reader, Liam Frankland, has restricted himself to one lens and one aperture to push his creativity further
"When I first started photography I'd shoot everything and anything - I saw withour really thinking about and end result. I'd shoot lost object, mundane details, fragile natural moments and small details in everyday life. Over time, I've lost this side to my photography, and my skills have progressed and my ideas have become more focused towards landscape-style photography."

"I set up a project in form of a photo blog (www.liamfrankland.com/blog), which has helped me capture my early photographic spirit. These photos now have a purpose and they're guided by a ryles that I've set myself - to shoot everything at f/1.8 with a 50mm lens. When it's finished, the end result will comprise 500 photos of "This and 500 photos of "That)."

"I decided to shoot with a 50mm lens becayse it's the lens I feel I'm most creative using. Shooting at f/1.8 reveals elements that are very unique to photography. The photo will never look the way I saw it naturally with my own eye, as the shallow focus can produce soft, velvet-like blur, which isolates the subject matter and helps train the viewer's eye to exactly where I want it to go in my photo"
------
Jeg har i alle år vært opptatt av nettopp disse tankene Liam Frankland deler med oss i det siste avsnittet av artikkelen. De er interessante, og får meg til å tenke på noe (helt banalt) jeg opplevde for 35 år siden da jeg var ute og tok bilder med mitt gamle Pentax Spotmatic og 55mm normalobjektiv.
- I et tornekratt så jeg en spurv. Jeg så den sylskarpt og stort. Jeg fokuserte, tok bildet, og gledet meg til å se resultatet når filmen var fremkalt. ... Selvfølgelig, så jeg ingenting - bare en bitte liten prikk på negativet. GENERALFEILEN vi alle gjør, - igjen, og igjen, og igjen. Vi glemmer fenomenet vi kaller oppmerksomheten. Oppmerksomheten gjør at vi mennesker kan se, selektere og konsentrere oss om det som til enhver tid er det sterkeste stimuliet, samtidig som vi reflekterer over dette og sperrer ute andre ("unyttige") inntrykk som forstyrrer oss i vår oppmerksomhet/refleksjon.
Det er helt standard praksis innen fotografi at man benytter stor blenderåpning for å begrense dybdeskarphet og dermed fokusere på det man ønsker. Det er helt standard praksis å benytte teleobjektiver med største blender for å oppnå det samme og isolere det man ønsker å fokusere på.
For et par år siden kjøpte jeg Canon's "superopptikk" - 85mm f/1.2. Med nettopp dette objektivet er det mulig å helt isolere det du ønsker å fokusere på. Objektivet er helt ""fantastisk"" (skjønn uttrykket riktig, da..) fordi det på mange måter fungerer det (riktig brukt) som en mekanisk forlengelse av oppmerksomheten. - Riktig brukt, muliggjør dette objektivet (o.l./ el. tilsvarende bruk av teleopptikk) en praktisk mulighet til å gjengi det oppmerksomheten gjør når vi bruker øynene.

I tiden som kommer, skal jeg søke inspirasjon i Liam Frankland's tanker, og se i hvilken grad den fysiske optikken gjør det mulig å omsette oppmerksomheten i form av bilder.
For å ha nevnt det..: Canon har selv gjort et poeng av dette i markedsføringen av sin 85mm f/1.2. De gjør også et nummer at at objektivet er "standard" i svært mange reportasjefotografers kamerabager.

Uten gjøre krav på at bildene under er spesielt gode.. ser du bruk av Canon's 85mm f/1.2 på de to første. .. Det siste er tatt med Canon's 70-300mm på full blenderåpning under en konsert i Sarpsborg i 2008


 



 



 


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar